Psykiske plager og lidelser
Symptomene og behovet for hjelp varierer fra person til person. Det kan være lurt å søke profesjonell støtte når plagene varer over tid, blir vanskelige å håndtere eller påvirker arbeid, skole, familie og daglige aktiviteter.
Vanlige psykiske plager og lidelser
Angstlidelser
Angstlidelser kjennetegnes av sterk eller vedvarende frykt, uro og bekymring som påvirker hverdagen. Vanlige former er generalisert angst, panikklidelse, sosial angst, fobier og agorafobi. Plagene kan blant annet gi hjertebank, muskelspenninger, søvnproblemer, unngåelse og konsentrasjonsvansker.
Behandling består ofte av psykoterapi, og enkelte kan også ha nytte av medisiner. Det er lurt å søke profesjonell hjelp når angsten begrenser arbeid, relasjoner eller daglige aktiviteter.
Depresjon
Depresjon kan gi vedvarende nedstemthet, tap av interesse, lite energi og redusert funksjon i hverdagen. Andre vanlige tegn er søvn- og appetittendringer, konsentrasjonsvansker, skyldfølelse, håpløshet og tanker om døden.
Behandling kan bestå av psykoterapi, medisiner eller en kombinasjon. Det er viktig å søke hjelp når symptomene varer over tid eller påvirker arbeid, relasjoner og daglige aktiviteter.
Stress og utbrenthet
Langvarig stress kan gi uro, irritabilitet, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og kroppslige plager. Utbrenthet kjennetegnes ofte av sterk utmattelse, redusert kapasitet og en følelse av ikke å strekke til.
Samtaler, tilpasning av belastninger og bedre balanse mellom aktivitet og hvile kan hjelpe. Det er lurt å søke profesjonell hjelp når plagene varer over tid eller påvirker daglig fungering.
Søvnproblemer
Søvnproblemer kan innebære vansker med å sovne, hyppige oppvåkninger, tidlig oppvåkning eller dårlig søvnkvalitet. Langvarige søvnproblemer kan påvirke humør, konsentrasjon, energi og livskvalitet.
Behandlingen avhenger av årsaken og kan blant annet omfatte endrede søvnvaner, psykologisk behandling og vurdering av psykiske eller kroppslige forhold. Ved vedvarende plager kan det være nyttig å kontakte lege.
Sorg og livskriser
Sorg og livskriser kan oppstå etter dødsfall, samlivsbrudd, sykdom, jobbproblemer eller andre store endringer. Vanlige reaksjoner er tristhet, uro, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og redusert energi.
Reaksjonene er ofte naturlige, men profesjonell støtte kan være nyttig når de blir svært sterke, varer lenge eller gjør det vanskelig å fungere i hverdagen.
Tvangslidelse (OCD)
Tvangslidelse kjennetegnes av påtrengende og uønskede tanker, bilder eller impulser, kombinert med handlinger eller mentale ritualer som gjentas for å dempe angst. Dette kan for eksempel være overdreven vasking, kontrollsjekking, telling eller behov for symmetri.
Plagene kan ta mye tid og påvirke arbeid, relasjoner og dagligliv. Behandling består ofte av kognitiv atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon, og enkelte kan også ha nytte av medisiner.
Traumer
Traumer kan oppstå etter svært belastende eller skremmende hendelser, som ulykker, vold, overgrep, tap eller langvarig omsorgssvikt. Reaksjonene varierer, men kan blant annet gi sterke minner, angst, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, skam, nedstemthet og kroppslige plager.
Behandling kan bestå av traumefokusert psykoterapi og annen oppfølging tilpasset symptomene. Det er viktig å søke hjelp dersom reaksjonene varer over tid eller gjør det vanskelig å fungere i hverdagen.
PTSD – posttraumatisk stresslidelse
PTSD kan utvikle seg etter alvorlige eller traumatiske hendelser, som vold, overgrep, ulykker, krig eller andre livstruende opplevelser. Tilstanden kan også ramme personer som har vært vitne til at andre blir utsatt for traumer.
Vanlige symptomer er påtrengende minner, mareritt, tilbakeblikk, unngåelse av påminnelser, søvnproblemer, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og vedvarende skyld, skam eller utrygghet. Behandling består ofte av traumefokusert psykoterapi.
Mobbing
Mobbing er gjentatt negativ atferd der det ofte finnes en maktubalanse mellom den som mobber og den som rammes. Det kan være verbal, fysisk, sosial eller digital mobbing, for eksempel trusler, utestenging, ryktespredning eller trakassering på nett.
Mobbing kan føre til blant annet lav selvfølelse, angst, nedstemthet, søvnproblemer og sosial tilbaketrekning. Det er viktig å søke støtte tidlig, for eksempel hos skole, arbeidsgiver, lege eller annet relevant hjelpeapparat.
Bulimi
Bulimi er en alvorlig spiseforstyrrelse som kjennetegnes av gjentatte episoder med overspising og en følelse av kontrolltap. Dette etterfølges ofte av oppkast, faste, overdreven trening eller bruk av avføringsmidler for å unngå vektøkning.
Vanlige tegn kan være sterk opptatthet av kropp og vekt, skam, hemmelighold, tannskader, sår hals og fordøyelsesplager. Behandling kan bestå av psykoterapi, ernæringsoppfølging og i enkelte tilfeller medisiner.
Borderline personlighetsforstyrrelse
Borderline personlighetsforstyrrelse kan gi sterke og raskt skiftende følelser, ustabilt selvbilde, impulsivitet og vansker i nære relasjoner. Mange opplever også sterk frykt for avvisning eller for å bli forlatt. Tilstanden kan være forbundet med selvskading og selvmordstanker.
Behandling består vanligvis av psykoterapi. Enkelte kan også få behandling for samtidige plager som angst eller depresjon. Med riktig behandling og oppfølging kan mange oppleve bedring.
Bipolar lidelse
Bipolar lidelse gir perioder med tydelige endringer i humør, energi og aktivitetsnivå. Personen kan ha perioder med mani eller hypomani, preget av lite søvnbehov, høyt tempo og impulsiv eller risikofylt atferd. Andre perioder kan være depressive, med nedstemthet, energitap og håpløshet.
Behandling består ofte av medisiner, psykoterapi og regelmessig oppfølging. God søvnrytme og tidlig gjenkjenning av nye episoder kan også være viktig.
Psykose
Psykose er en tilstand der virkelighetsoppfatningen kan bli forstyrret. Vanlige tegn er hallusinasjoner, som å høre eller se noe andre ikke opplever, og vrangforestillinger, altså sterke overbevisninger som ikke stemmer med virkeligheten. Personen kan også bli forvirret, trekke seg tilbake eller opptre uvanlig.
Psykose kan være knyttet til flere psykiske eller kroppslige tilstander, og kan også utløses av rusmidler. Behandlingen avhenger av årsaken og kan omfatte medisiner, samtaler og tett oppfølging. Ved mistanke om nyoppstått psykose bør man søke hjelp raskt.
Når bør du søke hjelp?
Det kan være lurt å kontakte lege eller annet helsepersonell dersom psykiske plager:
- varer over tid eller blir sterkere
- påvirker søvn, arbeid, skole eller relasjoner
- fører til isolasjon eller betydelig unngåelse
- gjør det vanskelig å ivareta daglige behov
- er forbundet med selvskading eller selvmordstanker
Det er ikke nødvendig å ha en bestemt diagnose før man søker hjelp. En lege kan gjøre en første vurdering og hjelpe deg videre til riktig tilbud ved behov.
Hvilken hjelp kan en lege gi?
En lege kan snakke med deg om symptomene, vurdere om kroppslige forhold eller medisiner kan påvirke den psykiske helsen og kartlegge behovet for videre oppfølging.
Avhengig av situasjonen kan legen blant annet:
- vurdere psykiske og kroppslige symptomer
- gjennomgå medisiner og mulige bivirkninger
- vurdere behov for blodprøver eller andre undersøkelser
- hjelpe med sykmelding når vilkårene er oppfylt
- vurdere behandling med medisiner
- henvise til psykolog, psykiater eller annet behandlingstilbud
Easy Clinic tilbyr foreløpig ikke egne psykologtimer. Ved behov for samtalebehandling eller spesialisert oppfølging kan legen vurdere hvilke tilbud som kan være aktuelle.
Les mer om legetime i Oslo
Bestill legetime for en første vurdering
Hos Easy Clinic kan du bestille legetime dersom psykiske plager påvirker søvn, arbeid, relasjoner eller daglig fungering. Legen kan gjøre en innledende medisinsk vurdering og hjelpe deg med å finne riktig videre oppfølging.
Det er viktig å være tydelig på at ordinære legetimer hos Easy Clinic ikke erstatter akuttpsykiatrisk hjelp eller spesialisert behandling av alvorlige psykiske lidelser.
Les mer om legetime i Oslo
Trenger du akutt hjelp?
Ved akutt fare for selvmord, alvorlig selvskading eller annen umiddelbar fare for liv og helse skal du ringe 113.
Dersom situasjonen haster, men ikke er umiddelbart livstruende, kan du kontakte legevakten på 116 117.
